Samboer eller singel?

• Fra begynnelsen av 1970-tallet sank så ekteskapshyppigheten, samtidig som antall skilsmisser økte. Til sammen førte dette til mer enn en dobling av andelen enpersonhusholdninger.
  
• Det er, i befolkningen som helhet, ingen vesentlig forskjell på andelen menn og kvinner som bor alene. Men mens de enslige kvinnene er i flertall i den eldre delen av befolkningen, er mennene i flertall blant de yngre, særlig er mannsoverskuddet stort i alderen 30-45 år.
  
• Aleneboende blant menn, lever for det meste i de mindre sentrale kommunene, mens kvinnene flytter til byene , gjerne på grunn av utdanning og arbeid.
  
• Tradisjonelt har aldersforskjellen ved ekteskapsinngåelse vært relativt stor , menn har vært tre til fire år eldre enn kvinner.I løpet av 50 år har aldersforskjellen endret seg lite. Etter en nedgang fram til slutten av 1960-tallet, har gjennomsnittlig alder ved ekteskapsinngåelsen økt for både menn og kvinner, men aldersforskjellen består.
  
• Ugifte samboere er forbausende like ekteparene når det gjelder aldersforskjellen mellom menn og kvinner – med ett unntak: Andelen samliv hvor mannen er mer enn ni år eldre enn kvinnen er langt lavere.
  
• Ekteskap hvor en av partene har invandrerbakgrunn, har økt de siste årene.
  Særlig den gruppen hvor menn gifter seg med kvinner fra ikke-vestlige land, de gifter seg særlig med kvinner fra f.eks Thailand eller Filippinene.
  Ekteskap mellom norske kvinner og utenlandske menn har bare økt svakt siden 1990, og kvinnene gifter seg oftest med menn fra andre vestlige land, som Sverige, Danmark, USA og Storbritannia.
  
• I 1993 ble også partnerskap som samlivsform en del av statistikken, og det er siden den gang registrert til sammen 1 800 inngåtte partnerskap. De første årene var det en klar overvekt av mannlige partnere. Etter hvert har dette jevnet seg ut, men fortsatt er mennene i flertall.

Sammendrag av ekteskap, familie og husholdning

• Det finnes et mangfold av samlivsformer i dagens Norge.
  Velferdsstaten har overtatt mye av familiens tradisjonelle omsorgsfunksjoner.
  
• Familie og slektskap defineres forskjellig og tillegges ulik rolle i ulike kulturtradisjoner.
  Familie og slektskap kan også bety mye for tilgangen til arbeid. I dagens Norge har slektskap i disse sammenhenger mindre betydning enn tidligere, men den gir fortsatt et sosialt nettverk som mange innvandrere har i mindre omfang fordi de er innflyttere.
  
• Det er store variasjoner i ekteskapspraksis i og mellom innvandrergruppene i Norge.
  I aldersgruppen 20-34 år er det flere samboere enn gifte blant dem som lever i samliv. Blant innvandrere er det derimot vanlig å gifte seg framfor å inngå samboerskap.
  Alle ektepar som bosetter seg i Norge registreres.
  
• Ekteskapsmønstre blant innvandrere er i stor grad bestemt av migrasjonsårsak og av gruppens sammensetning i Norge. Innvandrere fra vestlige land er ofte i Norge for en avgrenset periode. Innvandrere fra ikke-vestlige land, og særlig de med fluktbakgrunn, forblir ofte i Norge.
  I 2001 inngikk innvandrere i en av fire ekteskapsinngåelser.
  Flere menn enn kvinner med innvandrerbakgrunn er ugift. Dette kan forklares med at det er flere enslige menn som kommer til Norge i første omgang, og at menn gifter seg i høyere alder enn kvinner.
• Det er fortsatt få personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre som er over 18 år, og få av disse igjen har giftet seg eller inngått samboerskap. Det er derfor for tidlig å konkludere rundt ekteskapsmønstre i denne generasjonen.
  
• Unge født i Norge av pakistanske innvandrere utgjør den desidert største gruppen blant ekteskapsinngåelser, med ca. 550 inngåtte ekteskap i perioden 1996-2001. Barn av tyrkiske innvandrere var den nest største gruppen som giftet seg i samme periode, og sto for ca. 140 ekteskapsinngåelser.
  I januar 2002 var det registrert 12 jenter med innvandrerbakgrunn under 18 år som var gift, og ingen gutter.
  
• Nyere innvandring til Norge har et stort innslag av flyktninger og familiegjenforente med flyktninger. Ca. 100 000 personer har denne bakgrunnen. Noen få flyktninggrupper har vært dominert av familier, men de fleste kommer som enslige.
  
• Innslaget av ekteskap mellom to innvandrere med ulik landbakgrunn har økt det siste tiåret. Ofte har partene bakgrunn fra samme geografiske region, men ikke fra samme land.
  
• De fleste menn med majoritetsbakgrunn, over 90 prosent, gifter seg med ektefelle fra majoritetsbefolkningen. Siden 1990 har imidlertid antallet ekteskap mellom mann fra majoritetsbefolkningen og kvinne bosatt i utlandet økt med nærmere 30 prosent, og stadig flere av ekteskapene er med kvinner fra ikke-vestlige land.
  
• For kvinner fra majoritetsbefolkningen gjelder det samme som for menn, at de fleste gifter seg med menn med majoritetsbakgrunn, dvs. 90 prosent i 2002. Det er færre kvinner enn menn som har en opprinnelig utenlandsk ektefelle.
  
• Samboerskap er fortsatt mye vanligere i flertallsbefolkningen enn i innvandrerbefolkningen. Innvandrere gifter seg som regel hvis de inngår parforhold. Også her er det imidlertid variasjoner mellom grupper. Noe av forklaringen kan være kulturelt eller religiøst betinget.
  
• Tilbøyeligheten til å skille seg er betinget av en rekke forhold, herunder kulturell og religiøs bakgrunn.Andelen skilte er høyere blant innvandrere totalt enn i befolkningen ellers, men variasjonene er store mellom gruppene.
  
• Fruktbarhetsdata gir kunnskap om antall barn som kvinner føder, og dermed også om familiesammensetning. Norge ligger på Europatoppen i fruktbarhet.
  
• Det er større forskjeller i husholdningsstørrelse mellom ulike innvandrergrupper, enn det er mellom innvandrerbefolkningen sett under ett og majoritetsbefolkningen. Noen flere med innvandrerbakgrunn bor alene og noen flere bor i store husholdninger, mens færre enn i befolkningen ellers bor i husholdninger med to til fire medlemmer.
  

• Over halvparten av innvandrerne med pakistansk og afghansk bakgrunn bor i store husholdninger med minst fem personer. Det samme gjør rundt 40 prosent av innvandrerne fra Somalia, Jugoslavia, Marokko og Vietnam. Tallet for majoritetsbefolkningen er 17 prosent.

  Flerfamiliehusholdninger omtales gjerne som storfamilier. Disse omfatter mor og/eller far med voksne barn som selv har stiftet familie og kanskje igjen har egne barn.