Sørgekåpen

Cato Isaksen politiførstebetjent fikk meldingen om drapet på Ester Synnøve Lønn Torsdag den 6. Januar. Den unge kvinnen som ringte presenterte seg, hun var 17 år, og gikk med Aftenposten før skoletid. Hun hadde som vanlig gått inn
i oppgangen i Odinsgate og begynt å dele ut aviser ved dørene. Da hun kom til annen etasje la hun merke til en dør som sto åpen. Hun hadde ikke kunnet unngå å se at det lå en kvinne på gulvet inne i stuen. Hun så riktignok bare føttene,men hun så at det var en kvinne fordi hun hadde rød neglelakk på tåneglene. Avisbudet hadde først forsøkt å rope for å få kontakt, men da kvinnen ikke reagerte, hadde hun gått inn og sett at det var blod overalt rundt henne.Hun hadde også noenstygge merker i pannen og på halsen. Det var ikke vanskelig å se at kvinnen på gulvet var død.

Sørgekåpen

Fem småjenter på et fotografi. Tyve år senere blir en av dem drept, mens en annen forsvinner sporløst.
Lise Sommer er redd! Bestevenninnen Ester Synnøve Lønn er funnet drept, med strupen skåret over, i leiligheten sin i Oslo. Noen dager senere forsvinner den lille sønnen hennes også, og når politiet begynner å skrape i fasaden, viser det seg at en tredje venninne av Lise og Ester Synnøve har vært savnet i to år.
Forholdet mellom venninnene skjuler mørke understrømmer.
Hva var det egentlig som skjedde da jentene var små? Og mødrene, hva skjuler mødrene?
Tilla Mortensen , den forsvunne Vesla Mortensens mor, bærer på et tungt hat.
" Når mamma blir sint er det ikke godt å si hva hun kan komme til å gjøre"
- står det på en lapp etterforskerne finner.
De mørke trådene mellom menneskene er vevet sammen i et farlig mønster.
Det er noen som ønsker hevn, men hvem og hvorfor?

Sørgekåpen er en tredje bok i serien om politiførstebetjent Cato Isaksen, som er lykkeligere og mer harmonisk enn på lenge. Men så får han en ny drapssak å løse. En voldelig eksmann, et barn og tre kvinner er sentrale i denne ulidelig spennende kriminalromanen der leseren blir holdt på pinebenken til siste overraskende slutt.