Filmanmeldelse

Vi har nå fått i oppgave å finne to ulike anmeldelser av en film og herved vurdere i hvilken grad de inneholder a. innholdsreferat, perspektivisering, karakterisering og vurdering.

Filmen jeg valgte heter "Fritt vilt" som er en norsk film laget av Roar Uthaug.
Her er de to anmeldelsene jeg skal vurdere:
Fritt vilt filmanmeldelse 1
Fritt vilt filmanmeldelse 2

Filmanmeldelse 1 synes jeg hadde en bedre innledning enn den andre, blant annet fordi at de fortalte litt lettere hvor bra filmen var og etter innledningen fortalte litt om hva filmen handlet på en spennende måte uten å røpe alt.
Filmanmeldelse 2 synes jeg hadde litt vanskelig innledning, litt innviklet og vanskelig språk,

men det blir lettere etterhvert når handlingsreferatet kommer å forstå hva filmen handler om og hva slags film det er.
Alt i alt var filmanmeldelse 1 best!

Kompani Orheim

Vi har også startet denne uken med å lese en bok som heter Kompani Orheim.
Boken er skrevet av Tore Renberg og handler om den lille familien som består av mamma og pappa og Jarle. De bor i et rekkehus med carport i Norges oljehovedstad Stavanger. Det eneste de vil, er at alt skal være fint. Men hva hendte med Kompani Orheim? Hvorfor var det slik at de som ville hverandre så godt, gjorde hverandre så vondt?

Photostory

I uke 2 drev vi med ett program som het photostory, det gikk ut på å lage en film bygd opp av bilder, stemme eventuell musikk.
Her er filmen vi laget:

Resyme av Helene Uri "Språklige fremtider"

Stadig utvikles og forandres språket, enten vi vil det eller ikke.
Årlig omkommer rundt femti språk. Små språk, i betydningen språk med få talere, forsvinner på bekostning av større lokale språk. Og superspråk, særlig engelsk, sprer seg. Det er ikke noe nytt fenomen at språk dør ut, men omfanget øker. En del har spådd at flere tusen språk av jordens språk vil dø ut i løpet av de neste hundre årene. Selv tror ikke Uri norsk er blant disse språkene.
Men det er åpenbart at fremtiden til norsk ikke bare ligger badet i solskinn:
Engelsk kommer trolig til å overta som kommunikasjonsspråk innen en del områder.
Allerede nå kan vi bare se hvor mange ord vi har byttet ut med engelske ord, og det blir ikke mindre.

Resyme av Arne Torps språkforståelse

Språklig utvikling og nabospråkforståelse

Vi er enige om at nordmenn er veldig flinke når det gjelder å forstå nabosprål, og på grunn av Norges geografiske plassering sammen med Sverige på Den skandinaviske halvøya er det naturlig at talemålet i Norge og Sverige er veldig likt – vi har i store trekk den samme uttalen.

Dansk uttale skiller seg derimot på mange vesentlige punkter fra både norsk og svensk.

Når det gjelder ordforrådet, er det imidlertid svenskene som skiller seg ut, mens nordmenn og dansker i veldig stor grad har felles ordforråd.

Dette kan vi selvfølgelig takke den forferdelige firehundreårsnatta for, som har gjort at svært mange kulturord er de samme i Norge og Danmark.

Et annet argument for at vi nordmenn forstår så godt andre språk er at vi i Norge må lære oss forskjellige skriftspråk som blant annet bokmål,nynorsk og eventuelt samisk.
Samtidig har vi også mye dialekter i Norge som gjør det lettere for oss igjen å lære nye språk.